Når «alle» tar ferie- og jeg fortsatt jobber…

🌿 Midt mellom jobb og drømmer

Det merkes at det er ferietid. Det er bedre plass på toget om morgenen, og Oslo er plutselig full av turister med kart og kamera. Tempoet har skrudd seg ned rundt meg, men jeg står fortsatt midt i hverdagen. Jeg har tre uker igjen bak frisørstolen før jeg legger saksen på hylla og tar ferie selv.

Det er som å stå med én fot i det som har vært – og én i det som skal komme.

🌼 Små pusterom i ferietempo

I denne fasen prøver jeg å øve meg i det jeg selv underviser i: å være til stede. Å ta vare på meg selv, midt i alt. Det trenger ikke være så stort. Ett bevisst pust før første kunde. En kopp kaffe i stillhet. Noen myke bevegelser på stuegulvet før jeg legger meg. Kanskje en liten gåtur etter jobb, uten podcast eller telefon – bare meg og lydene rundt.

Jeg merker hvor viktig det er å ikke vente med å ha det bra til ferien kommer. Jeg trenger små pust nå, ikke bare senere.

💭 Drømmen jeg bærer med meg

Samtidig som jeg nyter det jeg gjør, kjenner jeg også at noe i meg dras i en ny retning. Jeg drømmer om å bruke mer og mer av tiden min på å holde rom for andre – gjennom yoga, meditasjon og mindfulness.

Jeg vet hvor mye det kan bety å få lande. Å få kjenne seg trygg og puste helt ned i magen. Jeg har så lyst til å gi det.

Det er ikke gjort på én sommer. Men jeg jobber meg fremover – sakte, og i mitt eget tempo.

Og selv om det kanskje ikke synes så godt utenfra, skjer det mye under overflaten akkurat nå.

🐌 Små skritt og snillhet

Jeg planlegger høsten, jobber med nettsiden min Lunlo Yoga, bygger e-postliste, og drømmer videre. Det går sakte, sakte, men det går.

Jeg prøver å være snill med meg selv når jeg ikke rekker alt. Når jeg blir litt sliten. Når jeg sammenligner meg med andre som kanskje har kommet lenger. For det viktigste for meg nå er å være ekte. Og til stede – både for meg selv og for de jeg møter.

💛 Kanskje du også er i et mellomrom?

Kanskje du også står i en slags overgang nå? Ikke helt ferie, ikke helt hverdag. Ikke helt der du vil være, men heller ikke der du var. Da vil jeg sende deg et stille jeg ser deg.

Vi trenger ikke løpe. Vi trenger ikke prestere oss inn i ferien. Kanskje det viktigste vi kan gjøre akkurat nå, er å være milde. Mot oss selv. Mot rytmen vi er i. Mot det som spirer – sakte, men sikkert.

Jeg skal jobbe noen uker til. Men jeg skal også puste, stoppe opp, og ta med meg litt ferietempo inn i dagene. Ett skritt. Ett pust. Ett lite rom for ro.

Ønsker deg en fin sommer – akkurat slik du trenger den.

Varm klem,

Karin