Sommerpust og midsommertanker …

Mandag 16. juni hadde jeg mine siste yogatimer før sommerferien – og for en fin avslutning det ble! To av mine kjære yogakollegaer, Nina og Tove, var med, og det var ekstra fint å dele rommet med dem. Jeg kjenner meg så takknemlig for alle dere som har kommet på timene mine dette semesteret. For roen vi har delt, pusten, tilstedeværelsen. 💚

Noen dager etterpå dro jeg til Östanvik i Dalarna for å feire svensk midsommar med familie og venner. Det var blomsterkranser, dans rundt maistangen, latter og gode samtaler – alt det som hører midsommar til. Men også litt stress, hvis jeg skal være helt ærlig. Jeg er en sånn som gjerne vil at alle skal ha det bra, at alt skal være på stell, at ting skal flyte. Og da planlegger jeg gjerne… litt mye. Kanskje du kjenner deg igjen?

Midt oppi alt dette visste jeg at den internasjonale yogadagen – 21. juni – nærmet seg. Jeg hadde tenkt jeg skulle dele noe, kanskje lage en liten markering. Men så gikk det hus forbi. Ikke fordi yoga ikke betyr noe for meg – snarere tvert imot. Men fordi livet skjer, og fordi jeg (som de fleste av oss) prøver å sjonglere litt for mye innimellom. Og det får være greit.

For det er jo akkurat det yoga og mindfulness hjelper meg med – å møte meg selv med vennlighet, å puste midt i virvaret, å lande i kroppen og huske at det enkle er godt nok. Selv når det ikke blir helt som planlagt.

Så her er min litt forsinkede markering av yogadagen:

En påminnelse til deg – og til meg – om at vi har noen fine verktøy vi alltid kan komme tilbake til. At vi kan møte oss selv med omsorg, selv om vi snubler litt. At vi ikke trenger å gjøre alt “riktig” for å være på rett vei.

Nå går jeg inn i sommermodus med både glede og behov for ro. Kanskje du også trenger å lande litt? Kanskje bare noen minutter med pust, eller en stille stund i hengekøya, kan gjøre en forskjell.

Takk for denne våren, og for at du leser. Jeg gleder meg allerede til å møtes igjen etter sommeren.

Ta vare på deg 🌿

Karin