Mellom tempo og stillhet ❤️

Noen uker går litt fortere enn andre. De siste to ukene har vært akkurat slik – fulle av yoga, møter, mennesker, stillhet og til slutt… en velfortjent helg.

Forrige uke var virkelig hektisk. Den var fylt av yogatimer og fine møter med mennesker på matten. Uken starter som vanlig med yoga på Sparkling Spa. Det er noe helt eget ved å undervise der – den rolige atmosfæren, varmen og menneskene som kommer for å finne litt ro i kroppen. Midt i en ellers travel uke gir det også meg en liten pause.

Jeg hadde også gleden av å steppe inn som vikar på Studio Mā. Det er alltid litt spesielt å undervise nye grupper – nye ansikter og en ny energi i rommet. Jeg skal også innrømme at jeg kjente litt på nervene i forkant. Samtidig kjente jeg på en stor takknemlighet for å få vikariere for Elise. Det er noe fint med den tilliten som ligger i å bli spurt. Etter timen satt jeg igjen med en veldig god følelse – litt lettet, men mest av alt glad og takknemlig for opplevelsen.

Lørdagen ble det også en ekstra time på Sparkling. Siden jeg visste at jeg skulle reise til Finnskogtoppen og derfor ikke kunne holde timen min mandag, føltes det fint å kunne gi deltakerne en ekstra mulighet før jeg dro. Noen ganger faller brikkene bare på plass slik.

Midt i alt dette rakk jeg også et yogalærertreff på Grefsen. Det er noe eget ved å samles med andre som brenner for det samme. Samtaler om undervisning, erfaringer, små refleksjoner om praksis og livet rundt – det gir både inspirasjon og påfyll.

Og så – etter en uke med mye aktivitet – kom jeg endelig til Finnskogtoppen.

Stille dager.

Det er alltid litt uvant i starten å legge fra seg distraksjonene. Ingen konstant strøm av inntrykk. Ingen ting som fyller alle små mellomrom. Bare stillhet, natur og tid sammen med seg selv.

Når tempoet roer seg, blir også tankene tydeligere. Følelser får litt mer plass. Noen ganger kan det være litt utfordrende – men også utrolig fint.

Denne uken kom jeg hjem igjen på onsdag. Etter noen stille dager i skogen gikk jeg rett tilbake til hverdagen – med frisørjobb både torsdag og fredag. Kontrasten mellom stillheten på Finnskogtoppen og en travel salong er ganske stor – men også litt fin.

Når jeg ser tilbake på disse to ukene, slår det meg hvor viktig balansen er. Mellom aktivitet og stillhet. Mellom å gi og å trekke seg litt tilbake. Mellom mennesker rundt seg – og tid alene.

For det er kanskje nettopp i vekslingen mellom det hektiske og det stille at vi finner rytmen som får livet til å kjennes helt riktig.

Akkurat nå kjenner jeg mest på takknemlighet – for alle møtene, all bevegelsen, stillheten i skogen… og en rolig helg til å lande litt igjen. ❤️

Takk for at du er her 🩷

Karin 🌿