đHĂžsten - nĂ„r tempoet endrer seg đ
- karingranell
- 24. sep.
- 1 min lesing
Det er noe med hĂžsten som gjĂžr at kroppen sakte finner et nytt tempo. Naturen slipper taket, bladene faller, og jeg merker at jeg ogsĂ„ trekkes mer innover. Det blir litt roligere, litt mer tid for refleksjon â men samtidig ligger det alltid en liste med gjĂžremĂ„l som venter.
En av de tingene jeg aldri helt kommer unna er regnskapet. Det er ikke akkurat min sterkeste side, men likevel mĂ„ det gjĂžres. Tallene mĂ„ inn, kvitteringene mĂ„ sorteres â det hĂžrer med, selv om jeg mye heller ville brukt tiden pĂ„ de mer kreative delene av arbeidet mitt.
Og som om det ikke var nok, bestemte laptopen min seg nylig for Ä takke for seg. Timingen kunne nesten ikke vÊrt dÄrligere. Jeg hadde planer klare for oktober, og nÄ blir det litt av en Þvelse i fleksibilitet. Kanskje mÄ jeg senke skuldrene og stole pÄ at ting ordner seg pÄ et vis, selv om veien dit blir litt annerledes enn jeg hadde tenkt.
SĂ„nn er det jo egentlig alltid: HĂžsten minner oss pĂ„ at endring er naturlig, og at vi mĂ„ tilpasse oss i takt med den. Kanskje blir oktober ikke helt som planlagt â men kanskje kan det Ă„pne opp for noe nytt ogsĂ„.
HĂžsten gir meg en pĂ„minnelse om Ă„ lytte til kroppen, ta imot dagene som de er, og finne rom for Ă„ nyte det som faktisk er her og nĂ„. đâš
Varm hilsen,
Karin đ€
Kommentarer