Når høsten minner meg på å roe ned

Det er noe med høsten.

Kjenner du det også? : Når høsten kommer, blir det litt

tydeligere hvor mye vi egentlig bær på.

Lyset blir mykere, luften kjøligere og naturen begynner å slippe

taket i det som ikke skal være med videre.

Jeg kjenner igjen noe av det i meg selv.

Jeg er i en periode av livet hvor mye er i endring. Overgangsalderen har

kommet med ting jeg ikke helt var forberedt på- mer uro

i kroppen, søvn som ikke alltid er som før, humørsvingninger, hjernetåke og en tretthet som noen ganger kan kjennes helt overveldende.

Noen dager kjenner jeg meg helt som meg selv.

Andre dager kan det være vanskeligere å samle tankene. Jeg kan lete etter

ord, glemme hvorfor jeg gikk inn i et rom eller kjenne at hodet bare trenger

litt mer tid.

Og kanskje er det da jeg trenger å gjøre mindre.

Yogaen har blitt et sted jeg kan komme tilbake til.

For å kjenne kroppen.

Puste.

Stoppe litt opp.

Når jeg beveger meg rolig og oppmerksomt, merker jeg ofte at det blir litt

mer plass - både i kroppen og i hodet.

Mindfulnes hjelper meg å legge merke til hvordan jeg faktisk har det,

uten at jeg alltid trenger å gjøre noe med det.

Noen ganger er det nok å sitte stille noen minutter.

Andre ganger trenger kroppen bevegelse.

Og noen ganger trenger jeg bare å ligge helt stille, godt støttet, og la

kroppen få hvile.

Det er det jeg liker veldig godt med den rolige yogaen:

Den ber meg ikke om å prestere.

Den minner meg på at jeg allerede er her.

At jeg kan puste selv om livet føles litt uoversiktlig.

At jeg kan være i en overgang uten å ha alle svarene.

En pustepause

Jeg tror vi alle trenger små pustepauser.

Ikke nødvendigvis lange meditasjoner eller en hel yogatime. Kanskje bare

et lite øyeblikk hvor vi legger fra oss det vi holder på med,

kjenner føttene mot gulvet og tar noen rolige pust.

For meg handler yoga og mindfulness mye om dette:

Å komme litt hjem i meg selv.

Derfor føles høsten som en fin påminnelse.

Naturen prøver ikke å holde fast i sommeren.

Den slipper taket, litt etter litt.

Kanskje vi kan øve oss på det samme?

Ikke fordi vi skal gi slipp på alt.

Men fordi vi noen ganger trenger litt mer plass til det som er.

Det er også noe av det vi ønsker å skape på

Pustepause med Karin & Tove i oktober- et lite rom hvor du kan

senke skuldrene, puste, bevege deg mykt og hvile.

Et rom hvor du ikke trenger prestere.

Bare komme som du er.

Hvis du kjenner at dette er noe du trenger, er du hjertelig

velkommen til må bli med på Pustepause. Vi gleder oss til

å dele denne stunden med deg.

Påmelding finner du her 👉 https://share.google/0NV1Q5EjlvT97Rp7G

💛

Kanskje dette er påminnelsen du trenger i dag:

Du trenger ikke alltid å gjøre mer. Noen ganger

kan du bare stoppe opp, puste og være litt her.